Sentrale begreper i "Antikken"

 
agora, sentrum i de greske bystatene. Fungerte både som møtested og markedsplass, torg.
akropolis, mange greske bystater hadde en akropolis, det vil si en høyby eller borg. Atens er den mest kjente. Over mange hundreår ble en 150 meter høy klippe ved byen bygd ut både som borg og som religiøst sentrum. De flotteste bygningne kom under Perikles´ ledelse på 400-tallet f.Kr.
amfiteater, av gresk amfi og theatron, betyr egentlig «teater på begge sider». En scene på det laveste punktet fikk oppbygde sitteplasser foran og på sidene, eller rundt hele scenen.
akvedukt, en kunstig vanningskanal av stein. Navnet kommer av de latinske ordene aqua (vann) og ducere (føre, lede). Romerne bygde akvedukter i hele riket, og flere av dem er ennå i bruk.
apostel, gresk for utsending. I bibelsk sammenheng en person som utbrer Jesu lære.
arkitektur, byggekunst av både ytre bygninger, indre rom og utformingen av plasser mellom og ved bygninger.
bronse, legering av kopper (90 %) og tinn (10 %).
bronsealderen, historisk periode da bronse ble tatt i bruk. Begynte i Midtøsten ca. 3500 f.Kr., i Europa ca. 2200 f.Kr, i Kina ca. 2100 f.Kr. og i Norden ca. 1800 f:Kr. Ble avløst av jernalderen.
demos, gresk for folket. Det vil si de frie mennene.
efor, gresk for oppsynsmann. Eforene var Spartas viktigste embetsmenn.
etnisk gruppe, fellesskap av mennesker med samme kultur (språk, vaner, skikker, historie mm).
etruskerne, et folk som bodde i nåværende Toscana i Italia fra 800-tallet. De var mektige fordi de blant annet kontrollerte store jernforekomster på øya Elba. Etruskernes skriftspråk er ikke tydet, så det er stor uenighet om hvor de opprinnelig kom fra. Etrukserne styrte i perioder over romerne før 500-tallet f.Kr., men de ble til slutt overvunnet av dem.
falanks, stridsrekker av menn som stod skulder ved skulder, som regel i minst fire rekker bak hverandre. I antikkens Hellas bestod den av hoplitter (se dette). Falanksens stridsteknikk gikk ut på å rykke fram og trenge fienden tilbake i kraft av sin tyngde.
farao, egyptisk hersker. Navnet betyr stort hushold eller stort hus og refererer sannsynligvis til faraos palass.
folketribun, vanlige romeres/folkets (plebeiernes) talsmenn som skulle beskytte dem mot overklassens (patrisiernes) makt. Mellom to og ti tribuner ble valgt årlig i løpet av republikkens historie. De kunne ikke straffes, og de kunne legge ned veto (jeg forbyr) mot forslag fra alle andre embetsmenn.
fønikere, handelsfolk fra kystområdene i nåværende Libanon og Syria som gjorde seg gjeldende fra 1000-tallet f.Kr. Selv kalte de seg kananer, men grekerne kalte dem fønikere, «det lilla folket», fordi de brukte saftene fra en bestemt snegleart til å farge tøyene sine lilla eller røde. Romerne kalte dem punere, av latin punicus for lilla. Derfor blir krigene mot Kartago kalt punerkriger i romersk historieskriving. Noen mener at kilder gir belegg for at fønikere seilte rundt hele Afrika og nådde nord for polarsirkelen i Norge.
germanere, fellesbetegnelse på folkegrupper som på romernes tid bodde i Skandinavia, Mellom- og Øst-Europa, og som snakket beslektede, germanske språk.
geografi, av gresk for jord (ge eller geia) og beskrive (grafein); beskrivelse av jordens overflate.
geologi, av gresk for jord (ge eller geia) og lære (logos);læren om jordens opprinnelse, oppbygning og endring.
gladiator, ordet kommer fra latin gladius, som betyr sverd. Menn som kjempet mot hverandre eller ville dyr som underholdning, noen ganger til de døde. De kunne være krigsfanger, kriminelle eller menn som hadde vervet seg mot betaling. Opprinnelsen til gladiatorkampene kom fra etruskerne, et folk som bodde nord for Roma (se dette). De trodde at det var nødvendig med et blodoffer for at sjelen til en død stormann skulle overleve.
goter, germansk folk som bodde i nåværende Sverige og sannsynligvis har gitt navn til Gøtaland og øya Gotland. På 100-tallet f.Kr. bodde de fleste i nåværende Polen. De flyttet sørover og delte seg i østgoter og vestgoter (se disse).
hellenismen, den greskdominerte kulturen i de østlige delene av middelhavsområdet med byene Alexandria og Antiokia som de viktigste sentra etter Aleksander den stores død på 300-tallet f.Kr. Politisk regner en at hellenismen gikk under med Cæsars erobring av Alexandria, men hellenistisk kultur holdt seg i hundrevis av år etter dette.
heloter, sannsynligvis opprinnelige greske innbyggerne på halvøya Peloponnes. Spartanerne gjorde flere overvunne folkgrupper til heloter, en slags halvslaver. De var bundet til jorda, og de kunne derfor ikke selges som vanlige slaver. De hadde en viss rett til å utvide sin eiendom, men de måtte alltid gi fra seg en del av avlingen til sin spartanske eier.
hetære, hetærene stod øverst på rangstigen blant de prostituerte i Aten. De tilbød vanligvis ikke seksuelle tjenester. Ordet betyr egentlig ledsager, og med sin gode utdannelse kunne de mot betaling tilby et kultivert samvær til lærde menn.
hoplitt, gresk fotsoldat, infanterist. Navnet hoplitt betegner alt utstyr som kunne beskytte soldaten, ikke bare skjoldet. Det kunne veie mellom 20 og 30 kg. Hoplittens viktigste våpen var et nesten tre meter langt spyd. I tillegg hadde de et 60 cm langt sverd. Nesten alle kjente menn i antikken, også filosofer som Sokrates, kjempet som hoplitter i en periode av livet.
hunere, asiatisk folkevandringsfolk med noe uklar opprinnelse. Navnet betyr på ulike språk folk, menneske eller kraft, mot. I kinesiske kilder omtales de både som sorte hunere (europeiske) og hvite hunere (asiatiske). Noen forskere mener at hunerne ble presset vestover etter nederlag mot kinesiske styrker. Under kong Attila herjet de i det romerske riket på 400-tallet før de ble stoppet i nåværende Frankrike av en samlet styrke av romere og vestgotere. De forsvant som eget folk på 500-tallet. Noen regner dagens ungarere som etterkommere av hunerne.
imperialisme, politikk som går ut på å sikre seg direkte eller indirekte kontroll over andre folks landområder, økonomi og kultur. Opprinnelig brukt om romernes erobringspolitikk.
imperium, brukes om flere landområder og folk eller nasjoner som blir forent under ett styre, for eksempel det romerske imperium.
indoeuropeisk, rukt om folk som muligens brøt opp fra områder nord for Kaspihavet på 2000-tallet f.Kr og vandret inn i Europa og den indiske halvøya. For eksempel hører alle germanske, slaviske og latinske språk til indoeuropeisk. Det samme gjør språk som farsi, urdu og hindi i Iran, Pakistan og India. I dag (2007) snakker ca. 3 milliarder mennesker indoeuropeiske språk.
jernalderen, betegner den tiden da våpen og redskaper av jern ble dominerende. Jerngjenstander er funnet så tidlig som fra 3000–4000-tallet f.Kr. i Mesopotamia og Egypt, men det var folk i Lilleasia (hetitter) som for alvor tok det i bruk fra 1400-tallet f.Kr. De brukte trekull og blåsebelger slik at de oppnådde en så høy temperatur at jernmalmen smeltet (ca. 1500 °C). Jernalderen kom til Hellas mellom 1000–800 f.Kr. og til Norden ca. 500 f.Kr.
klient, i Roma var det en fri mann som byttet til seg beskyttelse, mat og andre tjenester fra mektige rikmenn for å støtte dem i maktkamper mot andre mektige menn eller slekter. Romerne kunne også gjøre hele folk til klientfolk. De ble belønnet for å støtte romerne i krig. Det er uenighet blant forskerne om hvor stor betydning klientsystemet hadde i det romerske riket hadde. I seinere forskning har det blitt tonet noe ned.
Mesopotamia, navnet stammer fra gresk og betyr toflodslandet, dvs. landet mellom elvene Eufrat og Tigris i nåværende Irak.
mosaikk, flatedekorasjon satt sammen av små biter av stein, keramikk, glass eller annet materiale for å danne et bilde eller mønster.
proletarer, betyr egentlig «de som bare har barn/avkom», ikke egen jord eller annen eiendom. Navnet på frie romerske menn som i Roma kunne utgjøre en viktig politisk makt i kraft av sin mengde. Ofte var det tidligere bondesoldater som ikke gikk tilbake til sitt gamle yrke etter endt krigstjenste, men søkte til storbyen Roma. På 1800-tallet brukte Karl Marx ordet proletarer om eiendomsløse arbeidere i sine skrifter; folk som bare hadde sin arbeidskraft å selge.
prostituerte, bordeller med prostituerte som tilbød seksuelle tjenester var svært vanlige i greske og romerske samfunn, men ikke i Sparta. I Aten var det tidllig statlige bordeller der både kvinner og unge gutter kunne kjøpes til regulerte priser. Lavest på rangstigen stod de såkalte pornai, kvinner som måtte gi fra seg en del av inntektene til halliker. Uavhengige gateprostituerte stod noe høyere på rangstigen, og i Aten kunne de opparbeide seg betydelige formuer. Øverst stod de såkalte hetærene, som normalt ikke solgte seksuelle tjenester, men kulturelle opplevelser.
psykopat, betegnelse på en person som er unormalt opptatt av å tilfredstille egne behov og lyster uten moralske hemninger. Psykopaten mangler som regel totalt medfølelse (empati) for andre. De kan framstå som sympatiske og sjarmerende, men ved nærmere bekjentskap viser de seg å være løgnerske og manipulerende. Ofte kan psykopatisk adferd bunne i omsorgssvikt og negative opplevelser i oppveksten. En slik oppvekst ble i høy grad flere romerske keisere til del.
relieff, framstilling der deler av bildet er forhøyet eller nedsenket.
rettsstat, stat der innbyggerne er sikret mot vilkårlig maktbruk fra myndighetenes side (regjering, politi), og der domstolene er uavhengige av andre statsmakter.
romerretten, opprinnelig rettsregler som ble skrevet ned på bronsetavler, tolvtavleloven, på 400-tallet f.Kr. De ble først holdt hemmelige av overklassen (patrisierne), men etter indre strid ble de stilt ut på Forum i Roma slik at alle kunne lese dem. Originalene er forlengst gått tapt, så innholdet er bare kjent fra fragmenter. Sannsynligvis var romerne inspirert av greske lover. Etter hvert ble lovverket bygd ut med viktige prinsipper som at dommerne skulle være upartiske, at de anklagede skulle ha rett til å møte sine anklagere og at den mistenkte skulle ansees som uskyldig til det motsatte var bevist. Romerretten danner et viktig grunnlag for de fleste euroepiske staters lovverk i dag.
sadist, person som får tilfredsstillelse ved å ydmyke eller tilføre andre mennesker smerte.
senator, ordet kommer av latin senex, som betyr gammel mann. Senatorer kom opprinnelig fra de rikeste jordeiende slektene i Romerriket, og senatet var det viktigste maktsenteret i den romerske republikken. Navnet har seinere blitt tatt i brukt om deler av moderne staters nasjonalforsamlinger. 49 stater hadde i 2007 et senat i en eller annen form.
slaver, av latin sclavus, romernes navn på en slavisk (østeuropeisk) folkegruppe; person som er en annens eiendom. Slaveriet begynte med krigsfanger i jordbrukskulturer, men manglende betaling av gjeld kunne også gjøre en til slave. Slaver og deres barn kunne kjøpes og selges hver for seg.
strateg, gresk ord for feltherre. Fra 487 f.Kr. valgte atenerne hvert år 10 strateger som skulle styre militærvesenet og utenrikspolitikken. Ordet betyr nå en som planlegger med et langsiktig mål for øyet.
treenighet, av latin trinitas. I kristen lære et uttrykk for at Gud er et vesen som gir seg til kjenne i tre væremåter: Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd.
triremer, greske krigsskip som var 37 meter lange og 5,5 meter brede med 170 roere på hver side fordelt på tre høyder. En mann på hver ca. 4 meter lange åre. Triremer kunne både ros og seiles. Ved roing nådde en rekonstruksjon av en trireme opp i 7,5 knop. En rambukk i baugen skulle knuse fiendens skip.
vandaler, germansk folk som i folkevandringstiden på 400-tallet vandret gjennom Europa og krysset over til Nord-Afrika fra Spania. Der dannet de et rike som gikk til grunne på 500-tallet. Landskapsnavnet Andalucia i Spania er sannsynligvis en arabisk avledning av navnet vandaler.
vestgoter, vestgoter eller visigoter var gotere (se dette), et germansk folk som vandret sørover fra Skandinavia og Polen, og som ble presset inn i det romerske riket av hunerne under folkevanringstiden på 400-tallet. De var først i en allianse med romerne, men gjorde opprør og plyndret Roma i 410.
østgoter, østgoter eller ostrogoter var gotere (se dette) et germansk folk som vandret sørover fra Skandinavia og Polen og som først ble romernes allierte under folkevandringstiden på 400-tallet. Under kong Teoderik den store laget de et eget rike i Italia på slutten av 400-tallet, men riket deres gikk raskt i oppløsning etter Teoderiks død.