Sentrale begreper i "Middelalderen"

 
adel, samfunnsklasse som i middelalderen bestod av fyrstenes vasaller og riddere.
bannlysing, straffetiltak brukt av den romersk-katolske kirke som gikk ut på at personer kunne utelukkes fra kirkens menigheter og hellige handlinger (sakramenter).
beduiner, arabisktalende nomader som holder til i Midtøsten og lever av husdyrhold.
biskop, av gresk episkopos, tilsynsmann. Fra 100-tallet e.Kr. ble biskopene overhoder for de kristne menighetene innenfor et område og regnet som apostlenes etterfølgere.
borgerskapet, samfunnsklasse som i middelalderen ble brukt som betegnelse på kjøpmenn og håndverkere.
fribrev, avtaler mellom føydalherrer og byborgere som gav kjøpmenn og håndverkere spesielle rettigheter innenfor bygrensen.
føydalsystem, lensvesen. Samfunnssystem basert på overdragelse av jordeiendommer og godsinntekter fra lensherrer til vasaller som leverte krigstjenster som en gjenytelse.
geistlighet, av tysk Geistlichkeit, åndelighet. Betegnelse på kirkens presteskap i middelalderen..
gilde, brorskapsforeninger som tok seg av kjøpmennenes økonomiske, sosiale og religiøse interesser.
helgen, hellig person med evne til å helbrede og avverge ulykker og som er bindeledd mellom Gud og mennesker.
inkvisisjonen, av latin inquisitio, undersøke. Domstoler opprettet av den romersk-katolske kirken for å oppspore og dømme personer som drev vranglære (kjettere).
investitur, seremoni for å innsette en vasall i et len eller en biskop i sitt embete.
kalif, stedfortreder, etterfølger. Arabisk betegnelse for muslimenes overhode etter Muhammeds død.
kanselli, rom for embetsmenn ledet av kansleren (av latin cancellarius, dørvokter), med ansvar for fyrstenes korrespondanse og arkiv.
katolisismen, av gresk katholikös, alminnelig, universell. Lære som forkynnes av den romersk-katolske kirken og som har paven som øverste myndighet.
kjetter, person med oppfatninger som var i strid med den romersk-katolske troslære.
kloster, av latin claustrum, innelukket plass. Bygning hvor munker og nonner bor og arbeider til Guds ære.
kongsråd, forsamling av høyadelsmenn og geistlige som hjalp fyrstene med riksstyret.
korstog, kristne erobrings- og plyndringstog mot Palestina og hedenske folk i middelalderen.
laug, brorskapsforening som tok seg av håndverkernes økonomiske, sosiale og religiøse interesser.
legende, av latin legenda, noe som bør leses. Fortelling om hellige personer som ble lest opp i kirken.
len, landområde overlatt fra godseiere til vasaller som ved en høytydelig seremoni lovte å administrere og forsvare det.
pave, av latin papa, far. Overhode for den katolske kirken og biskop av Roma.
relikvie, av latin reliquiae, levning. Fysiske rester eller spor av hellige personer, guder eller helgener som tillegges en hellig, mystisk kraft.
ridder, av tysk Ritter, person som rir. Kriger som gjorde krigstjeneste til hest for en vasall.
serf, av latin servus, slave. Ufrie jordbruksarbeidere som måtte gjøre pliktarbeid og betale jordleie til godseiere.
shia, av arabisk shiat Ali, Alis parti. Muslimer som hevder at profeten Muhammed valgte slektningene til svigersønnen Ali til å bli fremtidige religiøse ledere.
Silkeveien, karavanevei for varetransport fra Kina til Middelhavet via Sentral-Asia.
skjærsilden, flammende renselsesprosess som ifølge middelalderens romersk-katolske lære alle frelste sjeler måtte gå gjennom før dommedag.
stenderforsamling, forsamling med representanter for geistlighet, adel og borgere.
sultan, hersker. Arabisk betegnelse på det tyrkiske overhodet for muslimene i Midtøsten fra midten av 1000-tallet.
sunni, av arabisk sunna, livsførsel, tradisjon. Muslimer som hevder å følge tradisjonene fra profeten Muhammeds liv.
tiende, ti prosent produktskatt innkrevd av pavekirken.
vasall, person med plikt til å administrere en jordeiendom (len) for en godseier og yte ham militær hjelp som en gjenytelse for inntektene fra eiendommen.