Kritisk kommentar til islamavsnitt side 90 i Historie Vg2

Rune Seljeset, historielærer ved Stryn vidaregåande skule i Sogn og Fjordane, har sendt oss en kommentar til side 90 i Historie Vg2. Professor Knut S. Vikør UiB rydder opp.


Kapittel 3: Middelalderen

Norske sjakkbrikker av hvalrosstann fra slutten av 1100-tallet funnet på Hebridene. Sjakkspillet er en nøkkel til å forstå typiske trekk ved middelaldersamfunnet. Det ble oppfunnet av perserne og ført videre til Europa via araberne for omkring tusen år siden. På sjakkbrettet er bøndene i flertall, men de har liten handlefrihet. Kongen og dronningen spiller hovedroller. Tårnene og springerne forteller om makten til borgherrer og riddere, mens løperne med bispelue viser kirkens innflytelse. (Foto: akg-images/British Museum/Scanpix)Norske sjakkbrikker av hvalrosstann fra slutten av 1100-tallet funnet på Hebridene. Sjakkspillet er en nøkkel til å forstå typiske trekk ved middelaldersamfunnet. Det ble oppfunnet av perserne og ført videre til Europa via araberne for omkring tusen år siden. På sjakkbrettet er bøndene i flertall, men de har liten handlefrihet. Kongen og dronningen spiller hovedroller. Tårnene og springerne forteller om makten til borgherrer og riddere, mens løperne med bispelue viser kirkens innflytelse. (Foto: akg-images/British Museum/Scanpix)

Perioden mellom 500 og 1500 kalles middelalderen og betyr tiden mellom antikken og nyere tid. Fram til 1000-tallet ble størstedelen av det vestlige Europa kristnet under ledelse av paven i Roma, som samarbeidet nært med frankiske herskere. Det germanske Frankerriket hadde sin storhetstid under Karl den store (768–814). Han ble kronet til keiser av paven i år 800 og hersket over et rike som ble opphavet til Frankrike og Tyskland.

Rundt år 610 grunnla profeten Muhammed en ny religion med sentrum i den arabiske byen Mekka. Etter Muhammeds død skapte araberne et nytt verdensrike, som på sitt største strekte seg fra Spania til Afghanistan. Riket ble holdt sammen av den islamske tro, dyktige krigere, en livlig handel, det arabiske språket og en blomstrende kultur. Fra 900-tallet ble det enorme riket delt opp i flere mindre stater. De økonomiske og kulturelle båndene mellom dem var likevel sterke, selv om motsetningene mellom de islamske trosretningene sjia og sunni kunne skape konflikter.

Også blant de kristne oppstod de uenighet om den rette læren. Patriarken i Konstantinopel nektet å godta paven som kirkens overhode, og uenighet om flere teologiske spørsmål endte med brudd mellom den romersk-katolske og den gresk-ortodokse kirken i 1054. Flere paver og fyrster lå stadig i konflikt om styringen av kirken i vest. Konflikten nådde sitt høydepunkt på 1000- og 1100-tallet under investiturstriden, som dreide seg om retten til å velge biskoper.

I tidlig middelalder overlot bøndene mye jord til stormenn som lovet å beskytte dem. Disse livegne bøndene mistet etter hvert sin personlige frihet. De utførte pliktarbeid for godsherren og måtte betale leie for jorda de dyrket. Ved hjelp av inntektene fra godsene utrustet godsherrene krigere til hest som ble stilt til rådighet for kongen. Stormenn som skaffet slike riddere ble kalt vasaller, og de fikk inntekter fra kongelig jordegods (len). Denne ordningen kalles føydalsystemet.

I høymiddelalderen (1000–1300) økte jordbruksproduksjonen og folketallet. Det ble grunnlagt tusenvis av byer, og byborgerne utviklet seg til en ny samfunnsklasse. Samtidig økte kongene sin makt, fordi de utarbeidet nye lovbøker og bygget ut en sentraladministrasjon.

Fra slutten av 1000-tallet og knapt to hundre år framover sendte kristne europeere ridderhærer på korstog for å sikre herredømme over Palestina. Korsfarerne ble til slutt drevet ut av Midtøsten, men i 1492 klarte kristne tropper å nedkjempe muslimene i Spania.

På 1200- og 1300-tallet ble det opprettet stenderforsamlinger, der fyrstene møtte representanter fra geistlighet, adel og borgere. Forsamlingene vedtok skatter og avgifter som gav fyrstene inntekter til å erstatte adelens riddere med leiehærer.

Fra midten av 1300-tallet ble Europa rammet av flere pestepidemier, og fram til 1450 ble folketallet sterkt redusert. Folketapet skapte et overskudd på jord og mangel på arbeidskraft, og mange bønder slapp unna pliktarbeid på godsherrens jord. I Øst-Europa derimot klarte adelen å styrke herredømmet over bøndene, slik at mange ble ufrie leilendinger.

Nettressurser

Konflikten mellom sunni og sjia

http://www.nrk.no/fordypning/forsta-sunni_sjia-konflikten-1.10981920

Svartedauden

http://snl.no/svartedauden

Aftenposten: Den arabiske verdens historie

http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/article4051331.ece

Ny forskning om Likkledet i Torino. Schrödingers katt spesial. NRK

http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/636054

- Likkledet er en forfalskning

http://www.abcnyheter.no/node/97076

Svartedaud-bakterien herjer fremdeles

http://www.dagbladet.no/2009/05/06/magasinet/vitenskap/forskning/6044797/

Anne Elisa Tryti: Kvinnens stilling i klostervesenet

http://www.katolsk.no/artikler/kvinklos.htm

Medeltid

http://www.historiska.se/historia/medeltiden/

Historiska Museet, Stockholm