Om blot

Les utdragene nedenfor hentet fra Snorre Sturlason: Norges kongesagaer, Gyldendal 1979, og svar på spørsmålene.

Oppgave

  1. Hvorfor blotet svearne kongen sin?
  2. Hvordan organiserte bøndene i Trøndelag blotingen i Sigurd jarls tid? Hvordan foregikk blotingen, og hvilke formål hadde seremoniene?
  3. Når på året fant blotingen sted i Olav den helliges tid?
  4. Hvilke opplysninger i beskrivelsen av blotet på Mære viser at høvdingen ble tilført en del av bøndenes overskudd?
  5. Hvordan forsøkte kong Olav å stoppe blotingen i Trøndelag?

Kilde

Kilde 1: Utdrag fra Ynglinge-saga

15. Domalde tok arv etter sin far Visbur og rådde over landene. I hans dager ble det sult og nød i Svitjod. Da fikk svearne i stand store blot i Uppsala. Første høst blotet de med okser, men åringen [årsveksten] ble ikke bedre likevel, neste høst tok de til med manneblot, men åringen ble den samme eller verre. Men tredje høsten kom svearne mannsterke til Uppsala da blotene skulle være; da holdt høvdingene råd, og de ble enige om at uåret måtte komme av Domalde, kongen deres, og om at de skulle ta ham og blote med for å få godt år, gå på ham og drepe ham og rødfarge offerbenkene med blodet hans; og det gjorde de.

Kilde 2: Utdrag fra Håkon den godes saga

14. Sigurd Ladejarl var svær til å blote, og det var Håkon, far hans, også. Sigurd jarl holdt alle blotgildene på kongens vegne der i Trøndelag. Etter hedensk skikk skulle alle bøndene komme dit hvor hovet var når det skulle være blot, og de skulle ta med seg dit alt de trengte av mat og drikke så lenge gildet sto på. Alle skulle ha med øl til dette gildet; det ble også slaktet allslags småfe og likeså hester, og alt blodet som kom av dem ble kalt laut, og det som de hadde blodet i, ble kalt lautboller; med lautteinene - de var gjort akkurat som vievannskoster - skulle de farge stallene [gudestøttene] helt røde av blod, og like ens veggene i hovet både innvendig og utvendig, og de skulle skvette med dem på menneskene; slaktet skulle de koke til mat for gjestene. Det skulle være ildsteder langs midtgulvet i hovet og kjeler over dem. En drikk skulle bæres omkring ilden, og den som holdt gildet og var høvding, skulle signe drikken og all blodmaten, først skulle Odins skål komme - den drakk de til seier og makt for kongen sin - og så kom Njårds skål og Frøys skål til godt år og fred. Det var mange som brukte å drikke Brage-skål etterpå; noen drakk også en skål for sine frender, de som var døde og hauglagte, det ble kalt minne.

Kilde 3: Utdrag fra Olav den helliges saga

(...) inne i Trondheim er nesten hele folket rent hedensk i troen, enda det nok er noen som er døpt der. De har for skikk å holde et blot om høsten og ta imot vinteren, et annet midtvinters og det tredje mot sommeren, da tar de imot sommeren. Dette er øyner, sparbygger, verdøler og skøyner med på. Det er tolv av dem som skifte stil om blotveitslene, og nå i vår er det Olve som skal holde gjestebudet. Han har et svare strev på Mære nå, og alt det de trenger til gjestebudet, er ført dit. Da kongen fikk høre sannheten, lot han blåse sammen hæren, og sa til mennene sine at de skulle gå til skipene. (...)

Kongen kom inn til Mære om natten, det ble straks slått mannring om husene. Så ble Olve tatt til fange der, kongen lot ham drepe og en god del andre også. Kongen tok all gjestebudskosten og lot den flytte ned på skipene sine, og likeså alt det andre folk hadde ført dit, både husbunad og klær og kostbarheter, og det delte han som hærfang mellom folkene sine. Kongen lot også folk hjemsøke de bøndene som han trodde hadde hatt mest del i disse tilstelningene; noen ble tatt til fangen og satt i lenker, noen kom seg unna på flukt, og fra mange ble det tatt alt de eide.

Nettressurser

Blot og offerfester

http://www.arild-hauge.com/blot.htm

© Arild Hauge