Fra Sverres saga

Kong Sverre (1177–1202) gjorde krav på å være uekte sønn av Sigurd Munn (1136–1155), som igjen var sønn av Harald Gille (1130–1136). Fordi Sverre ikke var ektefødt, og fordi mange med rette tvilte på at han var kongssønn, var det viktig for ham å få fram at han hadde rettmessig krav på kongeverdighet i Norge. Sagaen var ett av de midlene han brukte. Vi vet at den islandske abbeden Karl Jonsson skrev den første delen, antakelig i samarbeid med Sverre. Sagaen er utstyrt med en prolog som sammen med de to første kapitlene, er gjengitt nedenfor. (Sverres saga, Aschehoug 1961. Oversatt av Anne Holtsmark.)

Oppgave

  1. Hvilken funksjon har prologen?
  2. Hvorfor legger sagaen så stor vekt på betydningen av drømmer? Bruk gjerne det du har lært om norrøn litteratur i norskfaget.
  3. Hva er grunnen til at sagaen nevner navnene på Sverres slektninger?
  4. Hvilken funksjon har scenen med Sverre som ble gjemt i en ovn?
  5. Lån Sverres saga på biblioteket og studer flere kapitler. Hvordan vurderer du sagaen som historisk kilde?

Kilde

Utdrag fra Sverres saga

Prolog
Her skal vi fortelle om det som har hendt en tid nå i de menns minne som har sagt fore det som står her i boken. Det skal fortelles om kong Sverre, sønn av Sigurd Haraldsson. Førstningen av boken er skrevet etter den bok som abbed Karl Jónsson først skrev mens kong Sverre selv satt over og avgjorde hva som skulle skrives; det frasagnet går ikke så langt, det blir fortalt om noen av hans kamper der. Men etter som det lir lenger ut i boken, vokser hans styrke, og styrken varsler om større ting. Derfor kalte de den delen av boken for "Gryla" (trollkjerring).

Den senere del av boken er skrevet etter frasagn av menn som mintes hendelsene, enten slik at de selv hadde sett og hørt dem, eller at de hadde sett noen av de mennene som var med kong Sverre i striden. Noe av det som hendte, ble festet i minnet fordi det ble skrevet om det med en gang det var hendt, og det er ikke gjort noen endringer på det siden. Men det kan hende at om noen som vet full beskjed, får se denne boken, så vil han synes at det er gått litt raskt frem noen steder, og at mye mangler som det kunne vært vel verdt å ta med, og da kan han gjerne skrive mer om han vil. Men om så er at et og annet som er fortalt her om kampene synes lite rimelig når en tenker på hvor mange mann det var som var med, så vet likevel alle at det er sant og at ikke noe er lagt til. Og vi synes det gjør det mer rimelig å tro på det som blir fortalt om gjeve menn som levde i gamle dager.

Her begynner Sverres saga
Biskop Roe på Færøyene den gang; de sa han var bror til Unas kammaker. Unas ble gift med en norsk kvinne som het Gunnhild; det var mot slutten av den tid de regjerte, de brødrene som var sønner av Harald Gille; de het Inge, Sigurd og Øystein. Gunnhild fikk en sønn som ble kalt Sverre og det het seg at han var sønn av Unas.

Det gikk store drømmer som førebod om denne gutten, slik som det ofte gjør foran store hendinger. Gunnhild, mor hans, fortalte om en drøm hun hadde hatt før han ble født. Hun syntes hun var i et prektig, høyt hus og holdt på å føde det barnet hun gikk med; tjenestekonen hennes satt foran knærne hennes og skulle ta imot barnet når det ble født. Og da hun syntes barnet var født, ble konen som satt over henne, slått av stor redsel, og hun ropte høyt på henne og sa: "Gunnhild min, du har født et underlig foster, det ser skrekkelig ut!" Tre ganger ropte hun de samme ordene. Men da Gunnhild hørte at konen ropte det samme så mange ganger og med skjelvende røst, så hun etter hva det var for et foster hun hadde født. Hun syntes det var en stor stein, snehvit av farge; den var så gloende at det føk gnister fra den til alle kanter likesom av gloende jern når det er blåst kraftig i smiavlen. Hun sa til tjenestekonen sin: "La oss ta vare på dette fosteret og ikke la noen få se det, for de fleste så får se det, vil synes det er underlig." Så syntes hun at de tok steinen og la den i en stol og hyllet den inn i fine klær. Men de kunne ta så mye vare på steinen som de ville, så fløy gnistene likevel alle vegne, gjennom klærne og rundt i hele huset. De ble svært redde, slik skrekk som det sto av det.

Og så våknet hun av drømmen.

Unas og Gunnhild hadde en sønn som het Hide, og flere døtre. En datter ble gift med Svína-Stefan, deres sønn var Peter Støyper. Sverre var fem år gammel da han kom fra Norge vest til Færøyene, han var der til oppfostring hos Roe biskop og vokste opp der. Biskopen satte ham til boka og ga ham vigsler så langt at han ble viet til prest. Da han ble så gammel at han var voksen mann, likte han seg ikke som prest; han hadde et ustyrlig sinn.

Han ble uenig med Brynjolv, sønn til Karl sendemann, som da hadde kongens sysler der i øyene; Sverre hadde slått en mann, og Brynjolv og hans menn hjemsøkte Sverre, men han rømte sin vei alene. Men de kom så nær ham at han måtte løpe inn i en stue og gjemme seg; en kone gjemte ham i en ovn og satte en helle foran ovnsdøren, så gjorde hun opp ild foran den. De lette rundt i stuen etter ham, men fant ham ikke.

Det var mange ting som folk nå senere tar som merke på hva slags mann han skulle bli; de mener det viste hva som bodde i ham.

Sverre drømmer
Han drømte store drømmer, og mange mente det var tøv og lo av ham for det. En drøm han fortalte var slik at han syntes han var i Norge og ble til en fugl som var så stor at nebbet rakk øst til landegrensen og halefjærene hans nådde til finne-buene i nord, og med vingene dekket han hele landet. Han fortalte drømmen til en vismann som het Einar, og spurte hva han trodde den betydde. Einar sa at han kunne ikke se det, men mente det så mest ut til at denne drømmen varslet en slags makt. Og dertil sa han: "Kan være at du blir erkebiskop!"

Sverre sa: "Jeg synes det er lite trolig at jeg skulle bli erkebiskop, for jeg passer ikke godt til å være prest."

Sverre var 24 år gammel før han fikk vite sannheten om hvem som var hans far. Han ble en vinter til i Færøyene, så dro han til Norge.