Merkantilismen

På 1600-tallet begynte økonomiske stater å gå inn for et nytt økonomisk system, merkantilismen. Noe forenklet gikk systemet ut på at en stat burde skaffe seg så mye edelt metall som mulig, og det kunne gjøres ved at man eksporterte mer enn man importerte. Salg av kolonivarer kunne gi overskudd i handelsbalansen, og trekanthandelen mellom Europa, Afrika og Amerika med våpen, slaver og sukker ble et ledd i dette. På 1700-tallet sammenfattet den tyske nasjonaløkonomen Johann Heinrich Gottlob von Justi (1717–1771) merkantilismens prinsipper i en av sine bøker.

Oppgave

  1. Hva slags kilde er dette?
  2. Hva er ifølge forfatteren hovedmålet med en merkantilistisk politikk?
  3. Hvordan kan dette målet nås?
  4. Hvordan begrunner han at dette målet er ønskelig?

Kilde

Johann Heinrich Gottlob von Justi: Merkantilismens prinsipper

Med et lands rikdom forstår man at et land har en tilstrekkelig mengde av de varer som behøves for livets nødtørft og bekvemmelighet, og med hvilke undersåttene gjennom arbeid og flid kan finne sitt opphold.

Rikdommen består altså av de varer av ulik beskaffenhet som kan anvendes til mat, klær, bolig og alle andre nødvendige ting. Hvis det fantes et land som innen sine grenser hadde alle de nødvendige varer i tilstrekkelig mengde, og derfor ikke behøver å handle med fremmede land, vil man kalle dette landet overmåte rikt selv om det ikke hadde gull eller sølv.

Ikke noe enkelt land, i alle fall ikke i vår verdensdel, har en slik rikdom. Hvert folk tvinges slik leveforholdene er nå, til å kjøpe av andre folk for å skaffe de nødvendige varer som enten ikke finnes i landet i det hele tatt, eller ikke finnes i tilstrekkelige mengder. Derfor må alle folk gi en del av sitt lands eie til andre folk. Derfor må man ha en vare som både er sjeldsynt og har samme verdi hos alle folk. Varen må også være slik at den ikke blir ødelagt. Dessuten må den være lett å transportere.

Disse egenskapene har man funnet hos gull og sølv. Disse metallene utmerker seg ikke bare ved sin skjønnhet. De ødelegges ikke av luft eller vann. De er også harde og sjeldsynte og derfor vel egnet som betalingsmiddel. Derfor anvendes gull og sølv som verdimål for varer. Følgelig beror rikdom, slik forholdene i verden er i dag, på hva et land har av disse metallene eller på verdien i gull og sølv av de forskjellige varene som et land har. Et land kan altså i dag ikke bli regnet som rikt hvis det ikke eier en tilstrekkelig mengde av disse metallene.

En stat kan ikke forøke sin rikdom hvis den ikke først og fremst forsøker å holde fast på den formue som befinner seg i landet. En klok regjerings første grunnregel må derfor være at den på alle mulige måter prøver å hindre at penger føres ut av landet. Før man bruker penger på å kjøpe det man måtte trenge fra utlandet, må man nøye undersøke om man ikke kan klare seg uten de ønskede varer, eller om de utenlandske produktene kan erstattes av innenlandske produkter. Man må på alle vis forsøke å forhindre at privatpersoner bruker opp sine penger i utlandet, hvis det er mulig med hensyn til nåtidsmenneskets levemåte og med hensyn til undersåttenes frihet.

Den første grunnregel ved handel med utlandet er derfor å se til at mer gull og sølv føres inn i landet enn ut av landet. På denne regel må alle foranstaltninger for en nyttig handel bygges. Ettersom utenrikshandel kan drives enten med utenlandske eller med innenlandske varer, og ettersom en handel som bare bygger på import av utenlandske varer, aldri kan betegnes som nyttig, følger en annen grunnregel av dette: Verdien av eksporten av innenlandske varer må overstige verdien av importen av utenlandske varer.

Nettressurser

Merkantilisme

http://www.leksikon.org/html/dk/merkantilisme.htm

© Leksikon for det 21. århundrede