Europeiske framstøt i Kina

Utover på 1700-tallet fikk kineserne stadig større problemer med å kontrollere utlendinger som ønsket å drive handel der. Etter den første opiumskrigen mot Storbritannia (1839–42) ble kineserne tvunget til å åpne landet for større europeisk handel og innflytelse.

Oppgave

Hva forteller kildene om kinesernes syn på sin egen kultur?

Kilde

Vedtekter for behandling av fremmede 1759

De fremmede som bor langt borte, forstår normalt ikke kinesisk. Når de tidligere kom til Guangzhou [Canton] for å handle, stolte de på de kinesiske tolkene når de skulle gjøre handelsavtaler. I den senere tid har fremmede kjøpmenn som for eksempel Hung Jen-hui [James Flint] vist seg bekjent ikke bare med Guangzhou-språket og mandarinspråket, men de er også i stand til å lese kinesiske ord og forstå deres betydning. Det finnes atskillige som har oppnådd denne ferdighet. Hvordan kunne de være i stand til dette hvis ikke kinesiske forrædere i all hemmelighet hadde lært dem det? For eksempel denne forræderen Liu Ya-pien, som lærte fremmede å lese for å bedra. Senere tjente han dem som rådgiver, tilskyndet dem til å begynne rettssaker og skrev til og med krav om søksmålspapirer for dem. Uten forståelse for de virkelige prinsipper har folk som han konsekvent deltatt i sammensvergelser med fremmede til skade for samfunnets velferd. (...)

Da fremmede er utenfor sivilisasjonen, gis det ingen grunn til at de skulle ha noen som helst annen kontakt med vårt folk enn forretningsdrøftelser når de kommer til Kina for å handle.

Fra fredsslutningen mellom England og Kina etter den første opiumskrigen 1842

Hans Majestet Keiseren av Kina gir sin tillatelse til at britiske borgere med husholdning får oppholde seg i den hensikt å drive handel i byene Canton, Amoy, Fuzhou, Ningbo og Shanghai. Hennes Majestet Dronningen av England vil innsette konsuler i hver og en av de ovennevnte byer. (...)

Da det ganske åpenbart er nødvendig og ønskelig at britiske borgere har en havn hvor de kan reparere sine fartøyer når det behøves, og holde forråd til dette formål, avstår Hans Majestet Keiseren av Kina til Hennes Majestet Dronningen av England øya Hongkong, som evig skal være i Hennes britiske Majestets, hennes arvingers og etterfølgeres besittelse.

Offisiell kinesisk erklæring om behandling av utlendinger 1844

(...) Jeg er oppmerksom på at de engelske barbarer endelig er brakt til forsoning i august 1842, og at amerikanske og franske barbarer fulgte etter her om sommeren og høsten. Gjennom en treårs-periode har situasjonen omkring barbarene på mange måter undergått skuffende forandringer, og det er ikke noen ensartet utvikling som har funnet sted. Måten og metodene måtte naturligvis skifte form når barbarene skulle pasifiseres og en skulle få dem alle under kontroll. Ganske visst har vi måttet holde dem i tømme ved hjelp av oppriktighet, men utover det har det vært nødvendig å kontrollere dem ved hjelp av raffinerte metoder. Det er mulig at de til tider følger våre direktiver uten at de egentlig forstår bakgrunnen. Noen ganger legger vi åpenlyst alt fram, så de ikke skal bli mistenksomme. På den måten kan vi klare å oppløse deres opprørske uro. Noen ganger har vi avholdt mottakelser og underholdt dem, og dette har fått dem til å føle seg verdsatt. Og til andre tider har vi vist en generell tillit og ansett det for unødvendig å gå særlig langt i retning av detaljdiskusjoner, og etter dette har det så vært mulig å få deres støtte i de foreliggende saker (...).