Erobringen av Mexico II

Bernal Diaz del Castíllo skildret det synet som møtte spanierne etter den endelige erobringen av Mexicos hovedstad, etter at aztekerne først hadde jaget spanierne ut av byen. Aztekerkongen Montezuma hadde befunnet seg i spaniernes varetekt, og han bad aztekerne adlyde spanierne. Det utløste et opprør mot både spanierne og Montezuma, der Montezuma ble drept under uklare omstendigheter, og spanierne måtte rømme byen. Guatemoc var en slektning av Montezuma og leder for opprøret.

Oppgave

  1. Hva er de viktigste trekkene ved Diaz del Castillos skildring?
  2. Hva legger han hovedvekten på?
  3. Hvordan tolker du hans holdning til indianerne?

Kilde

Utdrag fra Bernal Díaz del Castillo: "The True History of the Conquest of New Spain"

La oss forlate dette emnet for en stund, og la oss i stedet snakke om de døde kroppene og hodene som var i husene hvor Guatemoc hadde søkt tilflukt. Jeg sverger med Gud som vitne på at alle husene og pæleverket i vannet var fulle av hoder og lik. Jeg vet ikke hvordan jeg skal beskrive det, for i gatene og på gårdsplassene i Tlatelolco møtte det samme synet oss; vi kunne ikke bevege oss uten å støte borti likene av døde indianere. Jeg har lest om Jerusalems undergang, men jeg er ikke sikker på om dødeligheten var høyere der enn her, for av det store antall krigere fra alle provinser og byer underlagt Mexico som kom i flokker til byen, overlevde kun noen få. Som jeg alt har fortalt, var bakken, vannet og pæleverket dekket av døde kropper, og likstanken var uutholdelig. Derfor vendte hver av kapteinene tilbake til sin egen leir så snart Guatemoc var tatt til fange. Selv Cortés var plaget av stanken som slo ham i møte, og av hodepine, i løpet av de dagene vi tilbragte i Tlatelolco. (...)

La oss vente med å snakke om dette til senere, og si at likstanken i byen var så gjennomtrengende at Guatemoc ba Cortés om at alle meksikanske styrker som var igjen der måtte få reise til nabolandsbyene, og de fikk straks ordre om å reise.

Jeg bedyrer at i tre dager og tre netter strømmet folk uavbrutt ut av byen, og alle de tre landeveiene var fylt til trengsel med menn, kvinner og barn, så magre, gule, skitne og illeluktende at det var ynkverdig å se.

Etter at de hadde forlatt byen, dro Cortés dit for å undersøke den. Vi fant hus fulle av lik, og blant likene noen stakkars forkomne meksikanere som var ute av stand til å bevege seg; avføringen deres var lik avføringen til magre griser som har blitt foret utelukkende på gress. Byen lot til å være blitt pløyd opp, røtter var blitt gravd opp og spist, man hadde til og med kokt bark fra noen av trærne, og ferskvann var ikke å oppdrive, bare saltvann.

Jeg vil gjerne få presisere at de ikke spiste sine egne, men bare kjøttet fra våre folk og våre forbundsfeller fra Tlaxcalan som de hadde tatt til fange. Fødsler hadde ikke forekommet på lang tid, fordi folket var så uttæret av sult og tørst og uavbrudte kamper.

Nettressurser

Inger Merete Hobbelstad: Gulltørst og gudfryktighet (om conquistadorene)

http://www.filologen.no/?p=286

Dette er pdf av nr. 4 1999 av Filologen. Du må bla deg fram til artikkelen.