Sentrale begreper i "Styreformer i Europa"

 
 
amtmann, lederen av amtene (fylkene).
avlat, ettergivelse av straff for syndige handlinger. Før reformasjonen var det vanlig at folk kunne kjøpe seg delvis fri fra syndene (avlatshandel).
Bill of Rights, erklæring i England fra 1689 som fastslo Parlamentets makt, domstolenes uavhengighet og borgernes rettssikkerhet.
den anglikanske kirken, kirkeordning i England som forente katolske tradisjoner med den protestantiske læren.
dynastisk politikk, kongeslekters forsøk på å få i stand giftermål på tvers av landegrensene. Målet var å skape allianser som kunne øke kongeslektenes makt.
fogd, statlig embetsmann som krevde inn skatt og hadde politimyndighet.
folkeretten, rettsregler som skulle regulere staters atferd i krig og fred. De første forslagene til regler ble laget av nederlenderen Hugo Grotius ved trettiårskrigens slutt.
folkesuvereniteten, ideer om at makten skal utgå fra folket.
geosentrisk verdensbilde, verdensbilde der jorda er universets sentrum.
heliosentrisk verdensbilde, verdensbilde som setter sola i sentrum, og jorda og de andre planetene kretser rundt den.
humanisme, ordet kommer fra det latinske ordet humanus, som betyr menneskelig, det som har med mennesket å gjøre. Denne tenkningen fra 1400–1500-tallet vendte oppmerksomheten mot enkeltmenneskenes muligheter og satte menneskenes liv på jorda i sentrum.
håndfestning, kontrakt mellom kongen og riksrådet i Danmark-Norge som sikret riksrådets makt og adelens privilegier (spesielle rettigheter).
kalvinismen, retning innenfor protestantismen, grunnlagt av sveitseren Jean Calvin, som gikk ut på streng livsførsel. Retningen kalles også den reformerte kirke.
kapitalistisk samfunn, et samfunn der oppsamlet kapital (penger og verdier) ble investert i ny virksomhet med tanke på fortjeneste.
kollegier, kontorer i den dansk-norske staten etter 1660 som hadde ansvar for bestemte fagområder som for eksempel utenrikspolitikk og handel.
motreformasjonen, bevegelse som forsøkte å demme opp for reformasjonen. Spania og jesuitterordenen, ledet av Ignatius Loyola, gikk i spissen for denne bevegelsen.
naturretten, ideer om at menneskene har visse naturgitte rettigheter som retten til liv, frihet og eiendom.
navigasjonsakten, engelsk lov fra 1651, opprinnelig rettet mot Nederlands skipsfart, bestemte at handelen med engelske kolonier samt engelsk kystfart skulle forbeholdes engelske skip; varer fra andre land skulle fraktes på engelske skip eller på skip hjemmehørende i produksjonslandet.
osmanene, tyrkiske muslimer som skapte et stort rike som strakte seg inn i Europa. Riket nådde sin største utstrekning på 1500-tallet.
parlamentarisk styre, styreform der konge og regjering ikke kan styre mot viljen til flertallet i en valgt nasjonalforsamling.
privilegiesamfunn, samfunn der alle grupper hadde særrettigheter, for eksempel retten til å jakte, som adelen i Frankrike på 1600–1700-tallet.
protestant, Martin Luthers tilhengere ble kalt protestanter, fordi de protesterte mot at den tyske riksdagen ville stanse reformasjonen.
puritanere, protestantisk retning med strenge leveregler.
reformasjonen, religiøs overgang fra katolisisme til protestantisme. Reformasjonen førte til at helgendyrkingen ble avviklet, relikviene ble fjernet og klostrene lagt ned i de protestantiske landene. Fyrstene overtok kirkens eiendommer, og det ble innført statskirke flere land.
renessanse, ordet kommer fra det franske ordet renaissance, som betyr gjenfødelse – en gjenfødelse av antikkens idealer.
stat, organisasjon som kontrollerer et bestemt landområde (territorium) og forlanger å ha monopol (enerett) til å bruke makt og sette grenser for andres makt.
stenderforsamling, forsamlinger (møter) der stendene møttes. Kongen kunne rådføre seg med stenderforsamlingene om skattlegging, lovgivning og krigføring.
stendersamfunn, inndeling av samfunnet i samfunnsgrupper – stender. Stendene var geistligheten, adelen og tredjestanden.
territorialstater, stater med klare landegrenser. Mange slike oppstod fra slutten av 1400-tallet.