Sentrale begreper i "Næringer i vekst 1500-1800"

 
arbeidshusmann, husmannstypen som var vanlig på Østlandet og i Trøndelag. En arbeidshusmann og familen hans hadde arbeidsplikt på gården.
bondeselveie, uttrykk brukt om jord som bøndene eide selv. En bonde som eide gården sin, ble ofte kalt selveierbonde.
bygselhusmann, husmannstype som var vanligst på Vestlandet. Oftest hadde ikke bygselhusmannen arbeidsplikt, og mange av dem leide bare et hus ved sjøen. De ble kalt strandsittere.
fiskerbonde, en bonde som også er fisker.
fogd, i enevoldstiden en kongelig embetsmann som krevde inn skatt og hadde politimyndighet.
handelspatrisiatet, borgere (storborgere) som tjente seg rike på å selge trelast og bergverksprodukter, foredle fisk og investere i skipsfart.
helstatspolitikken, politikk som ble ført i Danmark-Norge i enevoldstiden 1660-1814. Kongen ville smelte Danmark og Norge sammen til en økonomisk, kulturell og politisk enhet med København som sentrum.
husmann, en person som leier jord og hus av en bonde.
jernmonopolet, en merkantilistisk, dansk-norsk lov fra 1730 som gav norske jernverkseiere enerett til å selge jern til Danmark.
kjøpstad, ordet kommer av norrønt kaupstaðr, som betyr handelssted. I unionstiden med Danmark ble byene kalt kjøpsteder hvis de hadde fulle kjøpstadsrettigheter.
kornmonopolet, en merkantilistisk, dansk-norsk lov fra 1735 som gav danske godseiere enerett til å eksportere korn til Sør-Norge.
kvener, betegnelse på folk av finsk ætt som bodde i Nord-Norge.
ladested, ordet kommer av norrønt hlaða, som betyr å stable eller laste. Et ladested var en handelsplass, men den hadde ikke så omfattende rettigheter som en by (kjøpstad). I enevoldstiden ble ladestedene underordnet den nærmeste kjøpstaden.
Lappekodisillen, tillegg til grenseavtalen mellom Danmark-Norge og Sverige som ble inngått i 1751. Kodisillen (tillegget) sa at samene fritt kunne krysse grensen og bare betale skatt til ett land.
leilending, en person som leier hele eller deler av den gården han driver.
merkantilismen, handelspolitikk som ble ført i de fleste europeiske land på 1600- og 1700-tallet. Målet var å gjøre staten sterk og selvforsynt.
navigasjonsakten, engelsk lov fra 1651 som bestemte at bare engelske skip eller skip som tilhørte det land en vare var produsert i, kunne frakte varer til England. Navigasjonsakten ble opphevet i 1849.
oppgangssag, sag med ett sagblad spent fast i en ramme. Sagbladet beveges opp og ned ved hjelp av vannkraft
sida, område hvor flere samefamilier bodde og samarbeidet om å ta vare på og fordele ressursene. De forvaltet land og vann i fellesskap.
sorenskriver, en kongelig embetsmann som opprinnelig skulle hjelpe bøndene på tinget med å skrive og forstå loven, men som i enevoldstiden ble dommeren på bygdetinget. I byene dømte byfogden på bytinget.
strandsitter, husmann som bodde ved kysten og oftest bare leide hus av en bonde.