Kapittel 7: Norge i vekst 1500-1800

Hallingbonden Bjørn Frøysaak og hans familie. Maleriet, som er fra 1699, hang opprinnelig i Gol stavkirke, men er nå på Norsk Folkemuseum i Oslo. (Foto: Norsk Folkemuseum)Hallingbonden Bjørn Frøysaak og hans familie. Maleriet, som er fra 1699, hang opprinnelig i Gol stavkirke, men er nå på Norsk Folkemuseum i Oslo. (Foto: Norsk Folkemuseum)

Folketallet i Norge falt til 150 000 i seinmiddelalderen, men midt på 1600-tallet hadde landet over 400 000 innbyggere. Hundre år seinere var det 700 000 nordmenn. Ni av ti mennesker bodde på bygdene.

Etter 1660 fikk bøndene eiendomsretten til den jorda de drev. Kongen betalte borgere med gårder han eide i Norge. Borgerne solgte jorda til bøndene fordi det var mer lønnsomt å investere i bergverk, sagbruk og skip. Selveierbøndene var sikret at gårdene gikk i arv, og på Østlandet og i Trøndelag fikk de rett til å hogge tømmer hvis det hørte med skog til gården.

Ødegårdene fra seinmiddelalderen ble ryddet på nytt. Over hele landet ble gårder delt for å gi arbeid til flere, men husmannsvesenet gav arbeid til flest. På Østlandet og i Trøndelag ble arbeidshusmennene en underklasse i bondesamfunnet. På Vestlandet stod husmennene sterkere fordi de tjente penger på fiske og håndverk.

Kongen økte ikke skattetrykket etter at Den store nordiske krig var slutt i 1720. Grunnen var at bøndene hadde verneplikt og måtte betale våpen og utstyr selv. Dessuten hadde de ansvaret for fattigvesenet og skolen.

Fra middelalderen hadde samene bodd i områder kalt sidaer. På 1500-tallet oppstod et skille mellom fjellsamene med store reinflokker og fastboende samer. Tidlig på 1700-tallet bestemte kongen at samene skulle kristnes. Naturreligionen ble stemplet som overtro, og gradvis slo kristendommen rot. Samenes rettsstilling på Nordkalotten ble bedre da Sverige og Danmark-Norge fikk fast grense i 1751.

Den merkantilistiske helstatspolitikken preget næringslivet i Norge. Rikene skulle smeltes sammen til en økonomisk, politisk og kulturell enhet med København som sentrum. Fra andre halvdel av 1500-tallet ble trelasteksporten en hovednæring. For bergverkene ble 1600-tallet den store ekspansjonsperioden, mens fisket fortsatte å være livsgrunnlaget for folk langs kysten. Næringsutviklingen førte til at nye byer vokste fram.

Den store nordiske krig 1700–1720 gjenopprettet maktbalansen i Norden. Nabolandene Sverige og Danmark-Norge gikk inn i en lang fredsperiode. I unionen mellom Danmark og Norge nektet kongen å oppgi helstatspolitikken og å gi nordmennene egen bank og eget universitet. Men i Norge hadde det vokst fram en elite som kunne ta ledelsen. Det viste den da Norge brøt ut av unionen i 1814.

Nettressurser

Andreas Bakke Foss: Da slavehandelen kom til Norge

http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/article2131484.ece

Aftenposten.no 02.12.07

Wikipedia: Slaveskipet Fredensborg

http://no.wikipedia.org/wiki/Fredensborg_(skip)

Slaveriet og tilknytningen til Afrika

http://www.emu.dk/gym/fag/hi/tst/slaverietafrika.html

Husmenn i Oppland

http://www.arkivnett.ol.no/husmenn/

Rune Blix Hagens hjemmeside om hekseprosesser i Norge og verden

http://ansatte.uit.no:80/rha003/hagen.htm

Verdensarvstedet Røros

http://www.verdensarvenroros.no/