Leiermålssak fra Øvre Telemark, 1738

I kapitlet "Norge i vekst 1500-1800" fortelles det om hvordan myndighetene og folk flest så på utenomekteskapelige forhold. Ifølge loven var det forbudt for folk som ikke var gift med hverandre, å ha samleie (leiermål). Denne saken er hentet fra tingboka for Nissedal i Øvre Telemark. I tingboka førte sorenskriveren inn referatet av alle saker som ble behandlet på tinget.

Oppgave

  1. Kilden forteller at Rejer Olsson fridde seg fra anklagen med ed, og lovgrunnlaget for dette var ifølge kong Kristian 5.s Norske Lovs 6. boks 13. kapittels 4. og 5. artikkel:
    "4. Dersom noen enten selv, eller ved andre, ber om en dannemanns (hederlig manns) datter, og derover beligger henne før trolovelsen skjer, eller han får endelig svar, da skal han (...) ta henne til ekte, om hendes foreldre, eller formyndere, ville det samtykke. Ville de ikke, da bør han gi henne en hederlig hjemgift etter hans formue.
    5. Det samme er og, om noen beligger annen møe eller enke, som tilforn har vært uberyktet. Sier han nei for gjerningen, og hun ikke kan bevise hans skyld, da verge han seg derfor med sin ed."
    Diskuter om dommen var rettferdig.
  2. Hva kan grunnen være til at vi ikke hører mer om soldat Torbjørn Knudsson?
  3. Ragnhild Gunnersdatter var ikke til stede på det andre rettsmøtet. Kan du tenke deg grunner til dette?
  4. Hva ville skje dersom Ragnhild Gunnersdatter ikke klarte å betale boten på 6 riksdaler innen fastsatt tid?

Kilde

Fra tingboka

Rettsmøte 26. juni 1738
Ragnhild Gunnersdatter og Rejer Olsson var anklaget for leiermål. Ragnhild hadde oppgitt Rejer som far til det barnet hun hadde født, "men kunne ikke nekte at hun jo og hadde hatt legemlig omgjengelse med en soldat fra Setersdal, navnlig Torbjørn Knudsson."

Rejer Olsson nektet og påstod at Ragnhild skulle ha sagt at soldaten var den riktige barnefaren da hun lå i barselseng. Et vitne, Torbjørg Hiemdal, skulle ha hørt dette. Torbjørg var imidlertid ikke til stede i retten, og saken ble utsatt til høsttinget. Rettsreferatet slutter slik: "Fogdens fullmektig forlangte sakens anstand til neste ting, men at kvinnemennesket imidlertid kan utstå kirkens disiplin (offentlig skrifte) (...)."

Rettsmøte 17. oktober 1738
Ragnhild Gunnersdatter møtte ikke i retten, men Rejer Olsson og vitnet Torbjørg Hiemdal var til stede. Tingboka forteller:

"Fogdens fullmektig forlangte det ene nu møtende vitne eksaminert som vært til stede ved Ragnhild Gunnersdatters barnefødsel. Ble så edens forklaring for vitnet (...) forelest med formaning til sannhets bekjennelse, hvorpå hun sin ed avla og tilstod at Ragnhild Gunnersdatter bekjente i sin barnsnød at en setersdøling navnlig Torbjørn var hennes barnefar, men nevnte ikke Rejer Olsson. (...) Fremstod så for retten Rejer Olsson (...) og avla ed ikke å ha hatt legemlig omgjengelse med Ragnhild Gunnersdatter, langtmindre er far til det barn hun udi løsaktighet har avlet.

Ble deretter således dømt og avsagt: Rejer Olsson har i følge lovens 6. boks 13. kapittels 5. artikkel avlagt ed, at han ikke er far til det barn hun udi løsaktighet avlet har og født til verden, altså frikjennes han for hennes beskyldning og botens utredelse. Men Ragnhild Gunnersdatter tildømmes å betale for sin begangne lettferdighet 6 riksdaler som hun til kongelig majestets fogd 15 dager etter denne dom har å betale."